Emne 37 av 64· Mål for sosial sektor og filantropi
Administrasjonsandel i veldedige organisasjoner
Administrasjonsandelen (overhead ratio) i en veldedig organisasjon er utgifter til administrasjon og pengeinnsamling uttrykt som prosent av samlede utgifter. Det er det mest etterspurte tallet i veldedig giving – brukt av givere, vaktbikkjer og til og med enkelte finansiører som stedfortreder for effektivitet – og samtidig en av de mest grundig avskrevne effektivitetsmålene i sektoren, etter at organisasjonene som gjorde det populært offentlig tok avstand fra det i 2013.
Hvorfor det er viktig
Den 17. juni 2013 offentliggjorde GuideStar, BBB Wise Giving Alliance og Charity Navigator – de tre største amerikanske vurderings- og informasjonsorganene for ideelle organisasjoner, hvis egne tidligere vurderinger hadde bidratt til å etablere administrasjonsandelen som en snarvei for kvalitet – et felles åpent brev til amerikanske givere, «The Overhead Myth». Der slo de uttrykkelig fast at administrasjonsandel er et dårlig mål på en veldedig organisasjons resultater, og oppfordret giverne til å se på åpenhet, styring og resultater i stedet. Det var en direkte omvending fra de samme institusjonene som i et tiår hadde bygget gavekulturen rundt dette tallet.
Det underliggende problemet er strukturelt, ikke bare et spørsmål om fremstilling: En lav administrasjonsandel kan oppnås ved å underinvestere i nettopp det som gjør en veldedig organisasjon effektiv – et godt saksbehandlingssystem, opplært personale, overvåking og evaluering – fordi slikt ofte føres som «administrasjon» i stedet for «program»-kostnad. En organisasjon som sulter ut bakkontoret for å rapportere 5 % administrasjon, kan være dårligere i stand til å levere resultater enn en som bruker 20 % på en ordentlig utstyrt drift. I England og Wales styrer Charity Commissions veiledning til styremedlemmer bort fra en enkelt administrasjonsprosent som effektivitetstest, og ber i stedet styrene rapportere om hva organisasjonen har oppnådd mot sine formål – se SORP-rapporteringskravene omtalt i kostnad per mottaker.
Regnestykket
Administrasjonsandel = (administrasjonskostnad + innsamlingskostnad) / samlede utgifter
Vanlige varianter:
Programandel = utgifter til program (direkte veldedig virksomhet) / samlede utgifter
= 1 − administrasjonsandel
Innsamlingseffektivitet = innsamlingskostnad / innsamlede midler
Ingen av disse formlene inneholder noen informasjon om oppnådde utfall. En veldedig organisasjon kan minimere hver eneste en og likevel svikte alle mottakerne – se kostnad per utfall for målet som faktisk tar stilling til om pengene virket.
Utregnet eksempel
To veldedige organisasjoner med samme samlede utgifter:
- Organisasjon A: £1 000 000 i samlede utgifter, £80 000 til administrasjon + innsamling → administrasjonsandel 8 %. Den har ingen funksjon for overvåking og evaluering, én overarbeidet økonomimedarbeider og intet saksbehandlingssystem; turnoveren er høy og det samles ikke inn utfallsdata.
- Organisasjon B: £1 000 000 i samlede utgifter, £220 000 til administrasjon + innsamling → administrasjonsandel 22 %. Den finansierer et lite evalueringsteam, et saksbehandlingssystem som fanger opp oppfølging av utfall, og ordentlig opplæring i vern av utsatte personer.
En giver som siler utelukkende på administrasjonsandel velger A og avviser B – det motsatte av hva dokumentasjon om kostnad per utfall sannsynligvis ville vist, fordi B er den eneste av de to som er i stand til å påvise, eller forbedre, sine faktiske resultater.
Sammenheng med programvareutvikling
Økonomi- og tilskuddsrapporteringsprogramvare for sektoren hardkoder ofte skillet mellom administrasjon og program som et kategorifelt på hver kostnadslinje, fordi det er hva myndigheter og enkelte finansiører fortsatt krever i lovpålagte rapporter. Utviklere som bygger slike systemer bør behandle dette kravet som en etterlevelsesplikt, ikke som et designsignal om at administrasjonsandelen er målet som fortjener å vises fremtredende på et dashbord. Der det vises, bør det alltid pares med et utfallsbasert mål, slik at en seer ikke kan lese administrasjonsandelen isolert. Se givers avkastning på investering for målet som bør stå ved siden av, og valuta for pengene for det tilsvarende argumentet i offentlig sektor mot effektivitetsstedfortredere basert på ett enkelt forholdstall.
Fallgruver
- Å bruke administrasjonsandel som siledtterskel. Å avvise enhver veldedig organisasjon over en vilkårlig grense (f.eks. «ikke mer enn 15 % administrasjon») straffer systematisk godt utstyrte, godt evaluerte organisasjoner og belønner underinvestering.
- Å feilkategorisere direkte leveransekostnader som administrasjon, eller omvendt – regnskapskonvensjonene for hva som er «program» og hva som er «administrasjon» varierer så mye mellom organisasjoner at andelene ofte ikke engang er sammenlignbare ved første øyekast.
- Å anta at lav administrasjonsandel betyr stor effekt. De to er i beste fall ukorrelerte – se hovedpåstanden i «Overhead Myth»-brevet fra 2013.
- Å overse at noen legitime strategier krever høyere administrasjon på kort sikt. En fase med kapasitetsbygging eller organisasjonsutvikling øker med vilje administrasjonsutgiftene for å bedre leveransen senere.
Kilder
- GuideStar, BBB Wise Giving Alliance, and Charity Navigator, "The Overhead Myth" open letter, 17 June 2013. https://learn.guidestar.org/news/news-releases/2013/2013-06-17-overhead-myth
- Charity Navigator, "Overhead Myth" campaign resources. https://www.charitynavigator.org/
- Charity Commission for England and Wales, guidance on charity reporting (SORP). https://www.gov.uk/government/organizations/charity-commission