Emne 54 av 64· Velvære, likhet og samfunnsindikatorer

Mål på sosial kapital

Mål på sosial kapital kvantifiserer nettverk, tillit og samfunnsdeltakelse som gjør at lokalsamfunn og institusjoner fungerer effektivt. Det er det «bindevevet» som ikke har noen linje i noe regnskap, men som synlig reduserer kostnader og friksjon der det finnes, og synlig øker dem der det mangler. Den moderne rammen kommer fra Robert Putnams «Bowling Alone» (2000), som skilte mellom bindende kapital (bånd innenfor en lignende gruppe) og brobyggende kapital (bånd på tvers av ulike grupper). Storbritannias statistikkbyrå Office for National Statistics (ONS) har siden bygget opp et fast sett med indikatorer for å følge dette på nasjonalt nivå.

Hvorfor det er viktig

Putnams sentrale empiriske påstand – dokumentert gjennom fallende medlemstall i amerikanske sivile foreninger, kirkegang og fagforeningsdeltakelse utover slutten av det tjuende århundre – var at sosial kapital forutsier utfall som konvensjonell økonomi har problemer med å forklare: lavere kriminalitet, bedre velferd for barn, mer effektiv lokal forvaltning og raskere økonomisk gjenreisning etter sjokk. Bindende kapital (sterke bånd innenfor en tett sammensveiset gruppe) er god for gjensidig støtte, men kan stivne til innesluttethet. Brobyggende kapital (svakere bånd på tvers av ulike grupper) er det som typisk henger sammen med tilgang til muligheter, informasjonsflyt og institusjonell tillit. ONS tok dette så alvorlig at byrået bygde et nasjonalt rammeverk av indikatorer. Serien «Social Capital in the UK» (https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/wellbeing/bulletins/socialcapitalintheuk/latest) følger fire pilarer: personlige relasjoner, støtte i sosiale nettverk, samfunnsengasjement, og tillit og samarbeidsnormer. Hver pilar bygger på etablerte spørsmål fra spørreundersøkelser (Community Life Survey, Understanding Society). For digitale tjenester i offentlig sektor er sosial kapital relevant på to måter: den er både et utfall som noen programmer forsøker å bygge (finansiering av lokal robusthet, sosial resept) og en innsatsfaktor som avgjør hvor godt en tjeneste faktisk tas i bruk. En tjeneste som rulles ut i et lokalsamfunn med høy tillit og gode nettverk, vil spre seg gjennom jungeltelegrafen på en måte som en identisk tjeneste i et område med lav tillit ikke vil.

Regnestykket

ONS' rammeverk med fire pilarer (indikatorer, illustrativt):

Personlige relasjoner:         % som har noen å stole på i en krise
Støtte i sosiale nettverk:     % som kunne lånt penger av venner/familie ved behov
Samfunnsengasjement:           % som har vært frivillige eller tatt samfunnsinitiativ
                               de siste 12 månedene
Tillit og samarbeidsnormer:    % som er enige i at «de fleste kan stoles på»

ONS publiserer ingen samlet totalscore – pilarene rapporteres hver for seg,
med vilje, fordi en samling i én indeks ville skjult hvilken pilar som er svak.

Putnams deling i bindende/brobyggende (et rammeverk, ikke en formel):
  bindende kapital ≈ tettheten av bånd innenfor en homogen gruppe
  brobyggende kapital ≈ hyppigheten/styrken av bånd på tvers av ulike grupper

Utregnet eksempel

Øyeblikksbilde av sosial kapital i et nabolag: en undersøkelse i stil med Community Life Survey i et lokalt område viser at 78 % har noen å stole på i en krise (personlige relasjoner), 61 % kunne lånt penger ved behov (nettverksstøtte), 24 % har vært frivillige det siste året (samfunnsengasjement) og 41 % er enige i at «de fleste kan stoles på» (tillit og normer). De nasjonale gjennomsnittene er om lag henholdsvis 85 %, 70 %, 30 % og 45 % (illustrativt; kalibrer mot det gjeldende ONS-bulletinet). Området ligger under på alle pilarer, men tydeligst på tillit (41 % mot 45 % nasjonalt, et gap på 4 prosentpoeng) og samfunnsengasjement (24 % mot 30 %, et gap på 6 prosentpoeng). Det peker på samfunnsengasjement, ikke tillit, som det største relative underskuddet som er verdt målrettet investering (for eksempel et tilskuddsprogram for lokalsamfunnet), i stedet for et generelt initiativ for å «bygge tillit».

Bindende mot brobyggende, tjenestedesign: et jobbprogram i et tett sammensveiset lokalsamfunn oppdager at henvisninger sprer seg raskt innad i samfunnet (høy bindende kapital: ordet går på få dager), men at programmet sliter med å nå innbyggere utenfor dette nettverket (lav brobyggende kapital: bruken utenfor kjernemiljøet er nær null etter flere måneder). Løsningen er ikke «mer markedsføring», men å bevisst bygge brobyggende bånd – ved å samarbeide med organisasjoner som står utenfor det eksisterende nettverket, siden bindende kapital alene ikke kan løse et problem med brobyggende kapital.

Sammenheng med programvareutvikling

  • Digitale plattformer som formidler gjensidig hjelp, frivillig arbeid eller lokale tilskudd (for eksempel en «lokal kobler»-tjeneste) bygger bokstavelig talt infrastruktur for brobyggende kapital. Suksessmålet bør være mangfoldet i nettverkene de skaper forbindelser mellom, ikke bare antall transaksjoner. Se staten som plattform for det bredere mønsteret med infrastruktur som andre bygger verdi oppå.
  • Der et programs endringsteori eksplisitt tar sikte på sosial kapital som utfall (et fond for lokal robusthet, en sosial resept-tjeneste), bør endringsteorien og logikkmodellen angi hvilken konkret pilar (tillit, samfunnsengasjement, nettverksstøtte) den forventer å flytte, i stedet for et udifferensiert utfall som «bygge fellesskap», som ikke kan måles mot ONS' referanseverdier.
  • Indikatorer for sosial kapital er et nyttig likhetsperspektiv ved siden av Index of Multiple Deprivation: et område kan være inntektsfattig, men sosialt rikt, eller omvendt, og de to peker mot svært ulike tiltak.

Fallgruver

  • Å slå de fire ONS-pilarene sammen til én samlet score. ONS gjør bevisst ikke dette. Ett enkelt tall skjuler hvilken pilar som trekker avlesningen ned, og et gjennomsnitt maskerer forskjellen mellom et samfunn med høy tillit, men lavt samfunnsengasjement, og ett som er motsatt.
  • Å anta at sosial kapital alltid er bra. Tett bindende kapital i en innesluttet gruppe kan aktivt motstå utenforstående institusjoner (også offentlige tjenester). Putnams egen analyse behandler bindende og brobyggende kapital som ulike goder med ulike, til dels motstridende, virkninger.
  • Å bruke spørreundersøkelsesbaserte mål på sosial kapital som sanntids driftsindikator. Undersøkelsene bak (Community Life Survey, Understanding Society) gjennomføres årlig eller sjeldnere. Behandle data om sosial kapital som en trege kontekstindikator, ikke noe et tjenestedashbord kan oppdatere ukentlig.

Kilder