Emne 35 av 64· Mål for sosial sektor og filantropi

Blandet verdi

Blandet verdi (blended value) er Jed Emersons tese om at all organisatorisk aktivitet og alle investeringer samtidig skaper verdi langs tre linjer – økonomisk, sosial og miljømessig – og at dette ikke er tre separate avkastninger som kan veies mot hverandre, men ett udelelig verdiforslag. Det finnes, slik Emerson ser det, ikke noe som heter en rent finansiell avkastning eller en rent sosial en. Hvert pund som brukes, investeres eller gis i tilskudd, skaper en blanding av alle tre.

Hvorfor det er viktig

Emerson la frem ideen i «The Blended Value Proposition: Integrating Social and Financial Returns» (California Management Review, 2003), skrevet rett mot det tjuende århundrets konvensjon om å sortere kapital i to siloer: filantropi, som forventes å gi sosial avkastning og helt å se bort fra finansiell avkastning, og investering, som forventes å gi finansiell avkastning og behandle sosiale eller miljømessige virkninger som en ekstern effekt. Emersons poeng var at denne sorteringen alltid var en fiksjon: Et tilskudd som finansierer en dårlig drevet organisasjon, ødelegger verdi langs alle tre linjer, og en lønnsom virksomhet som forurenser en elv, ødelegger også verdi langs alle tre linjer, uansett hvordan aksjonærenes avkastning ser ut på papiret.

Ideen går parallelt med John Elkingtons «triple bottom line» (mennesker, planet, profitt), lansert i 1994 og utviklet i boken «Cannibals with Forks» fra 1997, som presset selskaper til å rapportere om sosiale og miljømessige resultater ved siden av de finansielle. Blandet verdi førte den samme logikken videre inn i selve kapitalallokeringen, og er den intellektuelle forløperen til feltet for effektinvestering: Global Impact Investing Network (GIIN), stiftet i 2009, finnes nettopp for å bygge infrastrukturen – blant annet målekatalogen IRIS+, se rapportering av tilskuddsresultater – som lar en investor faktisk måle blandingen i stedet for å påstå den.

Regnestykket

Blandet verdi er et rammeverk, ikke en formel, og Emerson advarte uttrykkelig mot å redusere det til en enkel summering av tre poengsummer. Strukturen det foreslår:

Hver enhet kapital som settes inn (tilskudd, investering, kontrakt, innkjøp) gir:
  - en økonomisk virkning   (finansiell avkastning, spart kostnad, skapt inntekt)
  - en sosial virkning      (velvære, kapabilitet, endret likhet for mennesker)
  - en miljømessig virkning (naturkapital beskyttet, forringet eller gjenopprettet)

Disse optimeres ikke hver for seg og summeres så. En beslutning som maksimerer
den økonomiske linjen mens den ødelegger den sosiale, er ikke «blandet verdi
pluss en kostnad» – den er en nettoverdiødeleggende beslutning, punktum.

I praksis tilnærmer organisasjoner blandingen med et målekort: navngitte indikatorer for hver linje, rapportert samlet, ikke nettet til ett tall. Det er den samme instinktive tilnærmingen som ligger bak sosial avkastning på investering (som forsøker å netto i pengeverdi) og naturkapitalregnskap (som gjør det samme for den miljømessige linjen) – begge er delvise svar, på én linje, på spørsmålet blandet verdi stiller i sin helhet.

Utregnet eksempel

En effektinvestor velger mellom to lån på £500 000:

  • Lån A: til en sosial virksomhet som driver en kafé med jobbtrening for tidligere straffedømte, til 2 % rente (under markedsrenten på 6 % for lån med tilsvarende risiko), og som forventes å få 40 personer i varig arbeid hvert år.
  • Lån B: et lån til markedsrente på 6 % til en vanlig detaljhandelsbedrift uten uttalte sosiale eller miljømessige mål.

Et rent finansielt perspektiv foretrekker B (6 % > 2 %). Et perspektiv basert på blandet verdi ber investoren oppgi alle tre linjene for begge:

Økonomisk (årlig) Sosial (årlig) Miljømessig
Lån A £10 000 i rente 40 personer i arbeid; hvert plassår innebærer en rimelig unngått kostnad for staten ved gjentatt kriminalitet, hentet fra Ministry of Justices analyser av kostnader ved tilbakefall Nøytral
Lån B £30 000 i rente Ingen oppgitt Nøytral

Lån As blandede avkastning er klart overlegen når den sosiale linjen er prissatt, selv om den finansielle linjen alene taper mot Lån B med £20 000 i året. Blandet verdi ber ikke investoren se bort fra differansen på £20 000 – den ber vedkommende la være å late som om det er det eneste tallet som finnes.

Sammenheng med programvareutvikling

Rapporterings- eller porteføljestyringsprogramvare for stiftelser, effektfond eller kommunale innkjøps- og bestillerenheter bygges ofte med et finansielt regnskap som primær datamodell og sosiale eller miljømessige felt tilføyd som fritekstnotater. Blandet verdi tilsier det motsatte designet: tre likeverdige, like strukturerte verdistrømmer knyttet til hver transaksjon eller hvert tilskudd, hver med egen enhet, kilde og konfidensnivå, vist sammen i stedet for nettet til ett villedende presist tall. Se sosial avkastning på investering og målekort for offentlig verdi for to strukturerte måter å bygge den visningen på uten å slå blandingen sammen.

Fallgruver

  • Å summere de tre linjene til ett tall. Emersons egne tekster advarer mot dette. Et enkelt blandet tall skjuler hvilken linje som faktisk gjør jobben, og innbyr til utvalg av de fordelaktige tallene.
  • Blandingsvasking. Å hevde en sterk sosial eller miljømessig linje uten navngitt indikator eller målemetode, for å rettferdiggjøre en finansiell avkastning under markedet som ellers ville sett ut som dårlig resultat.
  • Å overse negative blandinger. Et finansielt vellykket program kan ha en negativ sosial eller miljømessig linje. Blandet verdi krever at dårlige nyheter rapporteres på enhver linje, ikke bare gode nyheter på én.

Kilder

  • Emerson J. "The Blended Value Proposition: Integrating Social and Financial Returns." California Management Review, 2003;45(4). https://www.blendedvalue.org/
  • Elkington J. "Cannibals with Forks: The Triple Bottom Line of 21st Century Business." Capstone, 1997.
  • Global Impact Investing Network (GIIN), About IRIS+. https://iris.thegiin.org/about/